Ut fra start: Ikke stress. Ikke as deg opp.
Inn i den første bakken: Å helsiken. Sliten. Allerede! Faktisk kvalm. Alle løper fra meg. Småjenter. Tjukkaser. Gamlinger. Jeg mener det helt seriøst: Slutt å trene, slutt å være med på løp! Det hjelper jo ikke å trene hvis du skal være så råtten i konkurranser. Men hei, der er Magnus Olsnes (15), heng deg på ham.
1 km: Nå har vi los på pappaen til Magnus, Harald Olsnes. Han har jeg kjempet med flere ganger, og som oftest tapt. Vi henger oss på. Far og sønn og meg. Smerten har stabilisert seg. Kortere steg, kortere.
2 km: Å fy flate så langt det var til det merket. Og da er vi bare halvveis. Dette går ikke, bare sett deg ned. Bryt. Nei, prøv å henge på Harald litt til, iallfall.
3 km: Kortere steglengde, kortere! Ikke synk ned på foten. Men dette går jo egentlig ganske greit. Vondt, ok. Og skaden i leggen har du slått skikkelig opp. Ikke noe å gjøre med. Går til og med forbi Harald. Men det koster. Han er oppe og drar igjen. Magnus har sluppet, men jeg orker ikke å snu meg å se etter ham. Kanskje han er 2 meter bak meg, hva vet jeg.
4 km: Siger i fra Harald Olsnes. Føler ingen glede. Føler ingenting. For sliten. Men hei! Der kommer det jammen meg en liten knært forbi meg! Hvor kom han fra? Jeg tar ham i spurten. Harald er noen sekunder etter meg. Moahahaha! Tror det ble rundt 22 minutter, hvilket i så fall er 1 1/2 minutt bedre enn i fjor. Kanskje det hjelper å trene likevel.
EDIT:
Resultatene har kommet. Min tid ble 22.16. Her er min klasse:
 |
| Tredjemann i klassen, men katastrofalt langt bak vinneren... |
Andre interessante tider
Gro Marit Istad Kristiansen (23:36) Sterkt, men... bak meg!!
Kristen Skjeldal (17:48) - Mitt forbilde, ennå sprek.
Eirik Finne (22:17) - Han "knærten" jeg tok i spurten (men seriøst: utrolig bra, Eirik)
Magnus Olsnes (22:55) - Så Magnus måtte slippe litt før tunnelen. Men likevel: Sterkt!!
Harald Olsnes (22.21) - Mannen dro meg opp, takk for det.
Joda, jeg leser alle kommentarer ;-) Og joda: det hjelper som regel å trene. Hvor mye høyere i puls ligger du på dette løpet vs når du løper i motbakke på trening?
SvarSlettGodt spørsmål. Jeg hadde tenkt til å løpe med pulsbelte for å finne det ut. Men glemte både belte OG klokken. Proft. Fikk ikke tatt tiden engang.
SlettJeg følte imidlertid at jeg lå på den helt øvre intensiteten jeg har i de lange motbakke øktene, altså ca. 170 (93%). På treningen hadde jeg da roet litt ned, til ca. 165, men under et løp er det bare å bite tenna sammen. Jeg hadde IKKE tålt et rykk.
Eller er jeg for feig i hodet? Hva om jeg hadde prøvd en fartsøkning? Feig, feig, feig.
Næh - tja - vet ikke. Jeg løper mye på subjektiv følelse og med litt erfaring i tillegg så kjenner jeg ofte hvor "knekkpunktet" mitt er underveis. Det er jo også litt dagsavhengig - noen ganger kan jeg presse litt mer enn andre ganger.
SlettDet er lett å lure seg etterpå: Jeg KUNNE klart å løpe fortere, dersom dersom... men kanskje fant jeg den perfekte farten, som du skrev om et sted.
SlettMen tenk deg det: Vinneren løper 1 minutt fortere enn meg per km. Han løper altså på ca. 4.30/km, og det i MOTBAKKELØP. 10% stigning hele veien. Det er sinnssvakt.