Jeg mistenker at Norlis 1.april-spøk har lekket på nett når de i går kunne melde om salg av bøker på det fremtidsrettede formatet "magnetkort". Jeg skal ikke harselere stort med det. Bloggeren Anja Regine Schönhaug (@mariusgenser på Twitter) har tatt seg av den saken.
Men jeg har lenge tenkt at jeg skulle male et lite tablå for bokbransjen når det gjelder disse brysomme e-bøkene.
Man kunne jo starte med pris, og når man vurderer pris på norske e-bøker, kunne man stille argumentet helt på hodet og regne ut hva det koster å gi ut en e-bok. Det driter jeg i. Man kunne snakke om distribusjon, moms, formater, eierkonstellasjoner, kalkyler, forhandlinger, rettigheter og andre bransje-spesifikke momenter. Det bryr jeg meg også mindre om.
Dette bryr jeg meg om:
Jeg sitter en fredags kveld og leser Dag og Tid. Som alltid har de mange gode anmeldelser av nye norske bøker. Denne fredagen ser jeg at Marit Tusvik har kommet med en ny bok, 26 små romaner. En kul tittel, tenker jeg. En god anmeldelse, forfatteren får Sjarmtrollprisen 2011 av anmelderen. Kunne jeg tenke meg å tilbringe resten av kvelden med denne boken? Og kanskje neste kveld?
Tja. Jo. Joda.
Jeg vil ihvertfall ikke strekke ut hånda og slå på Skavland. Neeei! Nei! Nei!
Ok. for det første: Boken er ikke tilgjengelig digitalt. Ikke hos Norli, iallfall. Det finnes noen andre spesialbokhandlere på internett for salg av norske e-bøker, men jeg husker ikke adressene deres. På papir koster denne boken 359,-. Jeg kunne jo reise til Bergen i morgen og kjøpe boken. Hahahahaha. Å nei. Ikke for den prisen.
Anmeldelse lest, tanker tenkt, boken glemt. Jeg kjøper den ikke i pocket om noen måneder. I høyden blar jeg litt i den på biblioteket, hvis jeg tilfeldigvis ser den blant "nye bøker".
Slik vil jeg ha det. Jeg skjønner at jeg må få meg et brett i tillegg til Kindle. Det kan jeg klare, hvis det er lite, hendig og ikke koster mer enn det billigste Kindle-brettet.
Jeg vil lese Dag og Tid. Det er en god avis. Jeg vil logge meg på - greit å bruke kabel til PC, men helst ikke. Jeg vil søke på "26 små romaner", få den opp på skjermen og ha den på lesebrettet innen et par minutter. Kontoen min skal ikke være trukket mer enn pocket-pris. Altså 99,- eller i høyden 129,-. Nå hører jeg Bjarne Buset rope Umulig! Kannibalisme!
Men hvor mange nye norske bøker har jeg egentlig kjøpt de siste ti årene? Jeg vet svaret: Én. Og det kun fordi jeg kjenner forfatteren, og jeg kjenner kun én forfatter. Vel, to, når jeg tenker etter.
Det som er aller mest forstemmende med dagens situasjon er at vi er mange som gjerne vil kjøpe norske e-bøker! Vi sier ja takk! Bring'em on! Med riktige(re) betingelser ville vi bruke maaange fredager på ny norsk litteratur, fremfor Skavland eller andre tullegreier. Vi ville kjøpt færre bøker hos Amazon. Kan det være så vanskelig for den norske bokpransjen å ta i mot pengene mine?
Og PS. Jeg har kjøpt meg Kindle og lest tre bøker allerede. Det var jo en rimelig behagelig opplevelse. Men det er verdt et nytt innlegg.
RETTELSE. Jeg har faktisk kjøpt to nye norske bøker de siste ti årene. Den ene var den glimrende Nekronauten av Lajla Rolstad. Den andre Smarte trekk av Hallgeir Opedal, en bok jeg jo selv har anmeldt på denne bloggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar