fredag 21. januar 2011

Larmen og vreden, to oversettelser

Her er et tilfeldig, men signifikant avsnitt fra Larmen og vreden (The Sound and the Fury, 1928) av William Faulkner:

"Yes, suh!" Luster said. He took the reins and hit Queenie with the end of them. "Git up! Git up, dar! Benjy, fer God's sake!"
Ben's voice roared and roared. Queenie moved again, her feet began to clop-clop steadily again, and at once Ben hushed. Luster looked quickly back over his shoulder, then he drove on. The broken flower drooped over Ben's fist and his eyes were empty and blue and serene again as cornice and facade flowed smoothly once more from left to right, post and tree, window and doorway and signboard each in its ordered place.

I Helge Simonsens oversettelse fra 1967:

"Javisst!", sa Luster. Han tok tømmene og gav Queenie et rapp med dem. "Kjør i vei! Kjør i vei nå! Benjy, for Guds skyld!"
Benjy brølte og brølte. Queenie satte seg i bevegelse igjen, føttene hennes begynte å klapre jevnt og trutt igjen, og Ben ble øyeblikkelig stille. Luster kastet et kjapt blikk tilbake over skulderen, og så kjørte han videre. Den knekkede blomsten hang ut over Bens knyttneve og øynene hans var tomme og blå og uforstyrret igjen mens gesimser og fasader på ny fløt forbi i jevn strøm fra venstre til høyre; lyktestolpe og tre, vindu og dør, og butikkskilt, hver ting på sin bestemte plass.

Og så i Hans H. Skei sin nyoversettelse fra 2004:

"Ja, sir!" sa Luster. Han tok tømmene og slo Queenie med enden av dem. "Sett i gang! Kom igjen nå! Benjy, for Guds skyld!"
Bens stemme brølte og brølte. Queenie flyttet igjen på seg, føttene hennes begynte igjen å klapre jevnt og trutt, og Ben tidde straks. Luster så seg fort tilbake over skulderen, så kjørte han videre. Den brukne blomsten hang slapt i Bens neve og øynene hans var igjen tomme og blå og avklarede, mens fasader og gesimser enda en gang fløt jevnt forbi dem, fra venstre mot høyre; stolpe og tre, vindu, dør og skilt, alt sammen på sin faste plass.

En oversetter av et skjønnlitterært verk, spesielt et verk med så tydelig kunststil som Larmen og vreden, er jo i stor grad en gjendikter. Han skriver verket pånytt, med sitt eget språk. De to ytterpunktene som må forenes, er jo på den ene siden en teknisk korrekt gjengivelse av originalens betydning, mens på den andre siden skal originalens stil, temperatur og stemning gjengis på en like kunstnerisk måte i oversettelsen.

Jeg har på følelsen av at de verkene man nyoversetter, gjerne blir mer teknisk korrekte, men at de taper seg i stil, temperatur og stemning. Dette gjelder iallfall Forbrytelse og straff og Don Quixote, to verk jeg kom på i farten. Og jeg mistenker at dette også gjelder oversettelsen av Larmen og vreden. La oss kvikt ta en titt:

He took the reins and hit Queenie with the end of them.

Simonsen: Han tok tømmene og gav Queenie et rapp med dem.
Skei: Han tok tømmene og slo Queenie med enden av dem.

Forskjellen er ikke stor, men akkurat stor nok til at min leseropplevelse av den ene blir forstyrret. Teknisk sett er jo Skei sin oversettelse riktigere, han slo til hesten med enden av tømmene, men på norsk blir det litt rart. Situasjonen er jo at Luster, nigger-tjeneren, skal sette hesten i bevegelse, og den mest naturlige språklige flyten gir Simonsen oss: Han tok tømmene og ga Queenie et rapp med dem. Enkelt og greit. Skei introduserer oss for det mer voldelige slo og når han i tillegg må spesifisere at man slår en hest med enden av tømmene, da blir jeg forstyrret. Man slår jo ikke en hest med tømmene, og man trenger ikke å spesifisere hvilken del av tømmene som treffer hesten, selv om Faulkner gjør det i originalen.

Jo mer jeg tenker over det, jo latterligere blir det, egentlig: Jeg ser for meg en nigger som står og slår en hest med enden av tømmene. Skei gir oss en ganske umusikalsk oversettelse i dette tilfellet, må jeg si. Her er kun poenget å rappe til hesten med tømmene slik at den begynner å gå.

Queenie moved again.

Simonsen: Queenie satte seg i bevegelse igjen.
Skei: Queenie flyttet igjen på seg.

Igjen en marginal forskjell. Men lest i farten høres det rart ut at hesten "igjen flyttet på seg". Det er akkurat den lille nyansen som gjør at oversettelsen ikke flyter. Men det er jo teknisk sett mer korrekt enn Simonsens hesten "satte seg i bevegelse igjen". Men i Simonsens tilfelle får vi en følelse av at hesten tidligere hadde stått stille, mens den nå er i bevegelse. At hesten igjen flyttet på seg, det kan bety at den er litt urolig, litt ubekvem, og at den nå igjen flytter litt på seg.

The broken flower drooped over Ben's fist...

Simonsen: Den knekkede blomsten hang ut over Bens knyttneve.
Skei: Den brukne blomsten hang slapt i Bens neve.

Her har Skei svingt seg litt opp og gir oss en mye mer rytmisk setning, i tillegg til at han forbedrer det ubehjelpelige knekkede hos Simonsen. Droop betyr å bøye seg nedover, henge nedover, altså en bevegelse nedover. Hos Skei "henger blomsten slapt i Bens neve", hos Simonsen "henger blomsten utover Bens knyttneve."

Det blir sikker litt smak og behag i dette tilfellet. Ser man bort fra dette "knekkede", foretrekker jeg nok Simonsen, hans bilde er mer pregnant: Knyttneven som holder en brukket blomst (tomsingen knuger blomsten, understreket av ordet knyttneve), blomsten som henger ut over knyttneven - kontra dette at kun blomsten henger slapt i Bens neve. Det blir litt for veikt. En blomst som er brukket er jo implisitt også blitt slapp, så jeg synes ikke Skei hadde trengt å legge til det. Men han vil gjerne ha med en betydning av droop. Men i dette tilfellet er Skei mer rytmisk, og det teller også. Jevnt race her.

Ben's voice roared and roared.

Simonsen: Ben brølte og brølte.
Skei: Bens stemme brølte og brølte.

Her er jeg litt usikker: Det er jo selvsagt helt teknisk korrekt å oversette med at Bens stemme brølte og brølte. Men er det et poeng i originalen? Det er iallfall helt sikkert at det høres helt galt ut på norsk! En stemme kan ikke brøle. En person kan brøle. Ben kan brøle. Men stemmen brøler ikke. En stemme kan være høy, kanskje brølende, men stemmen kan ikke brøle på norsk. Men er det et poeng likevel? Siden Ben er en tomsing, så er det liksom ikke han som brøler, det er stemmen hans? Jeg er i tvil her.

Summa summarum
Enkelthvis er ikke disse forskjellene mellom oversettelsene særlig viktige. Men dette er bare ett avsnitt av en roman på 230 sider! Hva gjør Hans H. Skei med totalopplevelsen vår av Faulkners mesterlige verk? Jeg har (foreløbig) ikke lest Skei sin oversettelse i helhet, men jeg frykter det verste. Jeg frykter han har sitt på det akademisk tørre, at han litteraturteoretisk, språkteknisk og historisk kan argumentere for alle sine valg. Men blir Larmen og vreden anno 2004 bedre av den grunn?

For meg betyr det mindre at setning for setning er teknisk korrekt oversatt. Det jeg vil, er å oppleve den samme dypereliggende kunstneriske anskuelsen som ligger under originalverket, så langt det lar seg gjøre. Og jeg frykter at Hans H. Skeis oversettelse forstyrrer Faulkners dype anskuelse på en slik måte at han reduserer verket unødig. Helge Simonsens oversettelse opplevde jeg iallfall som god, om enn med sine lyter. Men det gjenstår egentlig for meg å lese hele Skeis oversettelse. På den andre siden har jeg jo da allerede lest Simonsen, og er vant til den, så Skei har et handicap. Men hei! Det har han valgt selv! Det var han som bestemte seg for å nyoversette dette verket, altså må han tåle sammenlikningen med det tidligere oversatte verket. Ikke bare må han være jevnbyrdig med det, han må overgå Simonsen, ellers kunne han latt være.

3 kommentarer:

  1. Spennende. Har lånt enne boken idag og hadde behov for å lese litt om den da jeg knoter litt med å komme inn iden. Jeg jobbet meg gjennom "Absalom absalom" og kom rikere ut av den jobben det var.
    Jeg har ikke så god tid til denne boka så muligens bør jeg vente til en lengre friperiode, men jeg vil først prøve å lese litt i begge disse alternativene.
    Har du noen tips om "leseteknikk" her?

    SvarSlett
  2. @olaismen:

    Takk for kommentar. Mitt teknikktips med Larmen og vreden er at du leser litt og litt av boken og parallelt leser om plotet og karakterene på denne siden:

    http://en.wikipedia.org/wiki/The_Sound_and_the_Fury

    Det føltes mye mer givende å ha en viss oversikt over handlingen og når man leser teksten. Kanskje litt "juks", men jeg synes ikke det reduserte min opplevelse av teksten. Den er jo i utgangspunktet grusomt vanskelig, iallfall de to første kapitlene. Lykke til!

    SvarSlett
  3. Takk for hjelpen, jeg prøver meg videre, men tror jeg heller vil begi meg utpå Simonsens oversettelse etter nøye lesning av din analyse.

    SvarSlett